Til tross for sin unge alder, er det mange års erfaring som er samlet hos de fire jentene som spiller Tevjes døtre i Spelemann på taket. – Denne forestillingen handler om å tørre å gjøre sine egne valg selv om det er vanskelig, forteller de, og oppfordrer andre unge til å se forestillingen.

Tekst og foto: Mari Rem Groeng

Handlingen i musikalen «Spelemann på taket» kretser rundt de store valgene i livet – noen valg kan man selv stå for, mens andre er det livet selv som skjenker deg. For de fire døtrene til hovedpersonen Tevje, som spilles av Juni Mølster (15), Cornelia Helgor (16), Kajsa Mørk Moe (17) og Hanne Selmer-Olsen (30), handler det om valget mellom å innrette seg etter samfunnets forventninger om ekteskap og fremtidsvisjoner, eller å bryte ut og stå for sine egne, modige beslutninger.

Hanne, som er den eldste i flokken, opplever at døtrene i forestillingen er mer moderne enn sine foreldre, og mindre bundet av tradisjoner og forventninger enn den forrige generasjonen.

– Det er fjernt for oss å tenke tanken på å bli giftet bort til noen som foreldrene våre har valgt ut, men vi må ikke glemme at dette er en handling som gjøres av kjærlighet. De ønsker å finne en partner som kan gi døtrene sine et godt liv, og de har selv erfart at man kan lære seg å elske hverandre etter hvert.

Hvordan foreldrene Tevje og Golde forholder seg til døtrenes brudd på tradisjonene, skal vi ikke avsløre for mye av. Men det gir rom for ettertanke for både unge og gamle som er så heldige å få oppleve den vakre musikalforestillingen her på Lørenskog hus i høst.

Barnestjerner

Om du drar kjensel på disse jentene, er det sannsynligvis fordi du har sett dem før – dette er ingen nybegynnere på scenen.

For Juni startet skuespillerkarrieren nettopp her på Lørenskog hus da hun kapret hovedrollen i Annie i 2018, en rolle hun delte med Cornelia. Senere har jentene stått på scenen flere ganger sammen gjennom sitt engasjement i Lørenskog musikalteater.

Kajsa har fått scenelivet «inn med morsmelken» med en skuespillermor og teaterregissørpappa, og har tross sin unge alder opptrådt både på Det Norske Teatret og Nationaltheatret. Sistnevnte i rollen som ekorn i Hakkebakkeskogen, mens rollen på Det Norske Teatret var den perfekte oppvarmingen til denne høsten – for også der spilte hun en av døtrene i Spelemann på taket.

Til tross for at hun er oppvokst i Lørenskog, er det første gang Hanne står på scenen i en stor produksjon her på huset. Men etter sin musikalartist-utdannelse på Bårdar har hun besøkt mange av kulturhusene i området. Og den store teaterinteressen kombineres med en fulltidsjobb som gullsmed!

Scenen gir trygghet

Med premieren kun et par uker unna, er det ikke tvil om at det flakser noen sommerfugler i magen til tider, men kun av den «snille» sorten. De er alle enige om at selv om det kan være nervepirrende å gå ut på scenen foran en fullsatt sal, så er det likevel her de føler seg hjemme.

– Teater er en flott hobby hvor man får lov til å utforske ulike sider av seg selv og det er lov til å drite seg ut. Det gjør at jeg vokser, utvikler meg og får mer selvtillit, deler Juni åpenhjertelig.

– Og når man jobber sammen med så mange flinke folk som her, så er det så mye å lære av hverandre og alle har et oppriktig ønske om å hjelpe hverandre. Alle tar det veldig seriøst, men likevel er det lov å gjøre feil, prøve ut ting og sammen bli enige om hva som funker best, istemmer Cornelia.

Ønsker seg flere unge i salen

De siste ukene frem til premieren brukes til å sette sammen scener, prøve kostymer, øve sammen med orkesteret og finpusse alle detaljer. Alle jentene er enige om at dette er den morsomste fasen, og de elsker all energien som bobler i salen disse dagene.

De har også en oppfordring til sin egen generasjon. – Spelemann på taket er en fantastisk forestilling også for ungdom. Det er så mange flinke folk på scenen, masse humor og skikkelig fin musikk. Men vel så viktig er det at den berører så mange viktige og sårbare temaer som vi unge kan kjenne oss igjen i. Hvem er vi egentlig, hvem elsker vi, og tør vi å følge hjertene våre selv om vi det ikke blir godt mottatt av folk rundt oss? Det er en unik opplevelse å få oppleve dette fra salen og ikke bare gjennom en skjerm, avslutter jentene før de løper videre til neste sceneskift.