Mellom jomfru Maria og vaffeljernet – derfor feirer vi vaffeldagen 25. mars
28. mars, 2026
Alle hjerter gleder seg når vi den 25. mars feirer den internasjonale vaffeldagen på Lørenskog hus.
Vaffeldagens opphav
De jernstekte, søte og sprø bakverkene vi hyller og forsyner oss av med syltetøy, rømme og brunost – eller mossingens pølsespesial – har sin egen dag 25. mars. Og datoen er ikke tilfeldig.
Vaffeldagen har samme dato som Maria budskapsdag, en kristen merkedag til minne om engelen Gabriel som kom til jomfru Maria med budskap om at hun skulle føde et barn.
Datoen 25. mars spiller på at det er ni måneder til Jesu fødsel, en dag som svenskene kaller Vårfrudagen.
Historien forteller at Vårfrudagen med tiden ble slurvete uttalt, og etter hvert ble til «Våffeldagen».
Vokskake
Vår norske vaffelhistorie strekker seg helt tilbake til 1600-tallet. Det eldste vaffeljernet vi har er fra 1685, og på denne tiden begynte også det karakteristiske rutemønsteret å dukke opp.
Synes du rutemønsteret kan minne om bienes vokskake? Det er nemlig ikke tilfeldig.
Ordet vaffel stammer fra nederlandske wafel/waffel, som betegnet en kake med rutemønster som ligner bienes vokskake.
Norsk mattradisjon
I dag er de fire, beskjedne rutene godt etablert som et nasjonalsymbol på gjestfrihet, trivsel og fellesskap.
Det er vanskelig å forestille seg en dugnad, 17. mai, hyttetur – eller til og med valgkamp – uten et glohett vaffeljern og lukta av nystekte ruter som trekker folk sammen.
Og i Veiviseren er det nettopp det vaffelen gjør. Den samler oss.
Fire «hjerter» om vafler
Leif Arild (76)
Når smaker vaffelen best?
– Hele tiden.
Myk eller sprø?
– Sprø!
Hemmelig ingrediens i røra?
– Kardemomme og vaniljesukker.
Hvis vaffelen din hadde hatt ører – hva hadde du sagt til den?
– Deg vil jeg ha mer av!
Sturla (31)
Når smaker vaffelen best?
– 15 sekunder etter at den er ute av vaffeljernet, med en dæsj rømme, syltetøy og brunost.
Myk eller sprø?
– Sprø utpå, myk inni.
Hemmelig ingrediens i røra?
– En dæsj øl.
Hvis vaffelen din hadde hatt ører – hva hadde du sagt til den?
– Så søt du er!
Finn (65)
Når smaker vaffelen best?
– Påskevaflene som jeg lager på hytta i Hvaler hvert år. De må spises ute, umiddelbart og helst varme!
Myk eller sprø?
– Sprø!
Hemmelig ingrediens i røra?
– Vaffelmiks.
Hvis vaffelen din hadde hatt ører – hva hadde du sagt til den?
– Det var syndig godt å spise deg.
Britt Karin (78)
Når smaker vaffelen best?
– Bestandig.
Myk eller sprø?
– Begge deler.
Hemmelig ingrediens i røra?
– Kardemomme.
Hvis vaffelen din hadde hatt ører – hva hadde du sagt til den?
– Kom til meg!
Vaffelens historie i Norge
- De tidligste vaflene i Norge kunne bestå av kun vann og byggmel. Senere ble gjær brukt som hevemiddel sammen med rug- eller hvetemel. Etter hvert ble egg, melk, fløte, rømme og smør vanlig i røren. Dette gjorde vaffelen til en mer eksklusiv bakst.
- Egg i røren kunne komme fra både villfugl, høns og fisk. Langs kysten ble torskerogn ofte brukt som erstatning for fugleegg, noe som fantes helt opp mot midten av 1900-tallet.
- De første vaffeljernene hadde langt skaft og ble brukt over åpen ild. Senere kom jern tilpasset støpejernskomfyrer, før dagens elektriske vaffeljern tok over.
- Det første elektriske vaffeljernet med termostat ble produsert av General Electric Company i 1911. Det elektriske vaffeljernet er nå det vanligste kakejernet i norske hjem.